HALEPI NË MJERRIM (Poezi)

Treni ngjitej maleve me gjelberim
Endrra ime s`kishte fare frymezim
Lapsit fryma i erdhi pa pertim
U lidha per te ne kete udherrefim

Tre dite ka qe jam ne perendim
E perjetoj denimin e te mires ne shikim
Mendimet te thelluara tek femijet nen rrenim
Zeri ka turp te del kur vetja ne mjerrim

O njeri! E humbe rrugen s`ke me perjetim
Tregove ujqerine, therre qengjat pa kursim
Nderrove lekuren u harrove ne kafshim
Derdhe gjakun tend ne trupin tim

Ike prej origjines qe pate ne fillim
Humbe ndjenjat mbylle rrugen per amshim
Mos harro me ty njihet e verteta ne ekzistim
Ose kthehu ne vete ose fundi shkaterrim

Jam ne tren por si bota ne udhetim
Ec treni po me merr mua pa kursim
Hapa gojen ze nuk kam, jam ne deshprim
A thua valle e humbem cdo drejtim

Lesho meshire mbi ne O Ashku im
Ecjen drejt teje mos ta pengoje djalli me krim
Pranoji lutjet e zerit qe s`ka gjemim
I Madh je Ti, möshira mö e madhe se faji im

Ndihmona ta kthejme bile pak njerezine
Faniu mbeti pa ze, e sheh vetem marrezine.s